April på tre minutter

Min svigerinne klaget over lav frekvens på oppdateringer her inne. Og det er jo helt sant. Denne måneden har bare forsvunnet i en svusj, og nå er mai nesten her. Har imidlertid vært flink til å huske fotoapparatet denne måneden, så da kan jeg oppsummere kjapt med en liten bildevisning i stedet.

Måneden startet med maling av påskeegg. Spesielt Jesper synes det var gøy. Hvis dere ser ned i midten på bildet ser dere to små øyne som titter over kanten. Denne måneden har i stor grad dreid seg om to ting for mellomstemann;
1. Småbiler. Han har vel omtrent uten unntak hatt den ene eller begge hendene opptatt med å bære på en bil. Det har omtrent ikke vært mulig å få han til å legge de fra seg, noe som innimellom vanskeliggjør helt dagligdagse gjøremål, som å ta på klær, dekke på bordet og ta seg for når han faller. Han har etter hvert godtatt at de skal ligge i lommen når han er ute. Opptil flere ganger har jeg blitt vekket om natten fordi han har mistet bilene, som totalt har erstattet kosebamser og denslags. Vi har kommet fram til en løsning på det problemet også. Heldigvis!
2. Even. Nabogutten Even har blitt Jespers første, eneste og beste bestevenn. Plutselig fant de hverandre noe så voldsomt, og nå er det Even ditt og Even datt fra vi våkner til vi legger oss. De er helt superfine sammen (og temmelig bøllete samtidig!) Vi hadde en liten krise da Even dro på påskeferie, men i dag var han her igjen og alt var topp. Må føye til at han også har ei venninne som heter Julie, som i følge Jesper er kjæresten. Hehe.

Tobias har fått sansen for utelivet. Her har våren nemlig kommet for fullt i siste halvdel av måneden, og vi har fått nyte sommervarme, uteliv og lyse kvelder igjen. Hele Hjelle våkner til liv om våren, ungene springer ute hele dagen og de voksne møtes i gaten for en prat. Utrolig trivelig. I tillegg har han fått to nye tenner, har begynt å spise fast føde (takk og takk, det tok sin tid), begynner å jobbe mot krabbing og har, best av alt, sluttet å amme om natten!! Han var rett og slett en rakkerfant som ville bruke puppen som smokk, og til slutt fikk jeg nok. Ca kl ett ei natt tok jeg saken (vogga) i egne hender, og plasserte det lille barnet under trappa. Og jammen satt den som en kule. Omtrent ikke en protest, og nå har mamma (og pappa) fått nettene tilbake. (Bortsett fra når vi må lete etter biler kl umenneskelig tidlig)

Sebastian, her syklende på sin nye sykkel kjøpt for egne sparepenger, har fått prøve livet som skolegutt. I midten av måneden var det innskriving og det var stas. Han ville helst begynt på skolen med en gang, men slo seg litt til ro når jeg forklarte at det var to førskoledager til før sommeren. Rart at vi allerede har en (nesten) skolegutt. Sebastian og Tobias har en helt egen connection, og ingen får minsten til å le slik som han.

I påsken har Fredrik vært jobbemann og gravd grøft til støttemur. Han har hatt god hjelp av guttene våre og ikke minst nabogutten. Belønningen har bestått av is og bakugan. Mor har erkjent at dette er mannfolkarbeid!

Av andre bilder kan jeg vise et par fra en minifjelltur vi hadde i påsken. Jesper er fotograf på et av bildene. Gjett hvilket.

Sebastian har også tatt et av sine morsomme øyeblikksbilder.

har en høne å plukke

Altså: i anledningen min halvrunde dag, fant jeg ut at jeg skulle smelle til med et lite jentekalas i morgen. Jeg pleier ikke å lage så mye styr rundt bursdager, greier meg stort sett med mannens oppdisking av deilig middag og litt kake med familien. Men i år skal jeg bryte tradisjonen, så får vi se hvor lenge det blir til neste gang.
Hadde egentlig tenkt å gjøre det enkelt, men fant ut at jeg like gjerne kunne legge ambisjonene litt høyt, ettersom det skjer så sjelden. Så i pur skaperglede og kreativitet satte jeg coq au vin som hovedrett. Fredrik sendte meg en fin artikkel, skrevet av matguru Viestad, om den herlige franske tradisjonsretten hvor de tok livet av en gammel, gal hane og kokte han fantastisk deilig i landsbyens lokale burgund.  Det burde jeg jo klare. Jeg kjøpte inn en deilig vin (den må drikkes uten en høne oppi en gang!)

 parterte hønene (hanen galer skjelden i norske frysedisker) som den reneste mesterkokk (innbiller jeg meg selv da), la de oppi den deilige vinen og lot de bade der lenge og vel.

Da jeg tok de ut i dag var de lilla! Ja ja, gjestene kan vel alltids spise lilla mat, bare den smaker himmelsk, tenkte mesterkokken, og misunte badegjestene det deilige badevannet. Del to av prosessen fortsatte i dag. Fredrik, som viser det seg, har hobbykokkeføttene litt mer plantet i jorda enn sin fru, mente nemlig at det kunne være greit å vite at det ble godt, sånn i tilfelle jeg trengte en plan B.

Kjøkkenet fyltes av en herlig duft av høne i vin, det sydet og dampet og jeg glemte nesten at hønene hadde feil farge. Etter en time var høna seig fortsatt, etter fire timer var den tørr som papp. Hvor ble den himmelske retten av? Det eneste jeg ble sittende igjen med etter seks timers hønekoking var to liter himmelsk hønsebuljong. Tørr høna får ikke komme på mitt bord nemlig. Kanskje blir det peppes i morgen?? ;-) Selv har jeg mest lyst til å sende den godeste Viestad på utflukt i hønsegården, sånn at han skjønner at høner er til for å legge egg, ikke kokes i vin.