Er bitt av basillen

Jeg må innrømme det: jeg lar meg påvirke av verden rundt meg. Det er vel ikke noe revolusjonerende i det utsagnet. Jeg er jo deltager i samfunnet og blir påvirket av andre. Men nå er jeg blitt påvirket av bloggesamfunnet. Jeg ble rekruttert inn i denne verden da jeg begynte å følge bloggen til en kollegas kone. Det var ingen hvilken som helst bloggekone heller, men selveste Emmeline, en av de virkelig store innen interiørblogging. Hun har fullstendig dilla på romantisk sommerhusstil, og hvordan halve familien (den mannlige delen) godtar alle blomstene og pastellene er jo et mysterium i seg.

Grunnen til at jeg ble fast leser av hennes blogg er ikke blomstene, men måten hun skriver på. Hun er utrolig morsom og gir mye av seg selv. Men så har det seg sånn at jeg etter å ha lest masse om hennes dilla på Green Gate, Pip og andre blomstrete merker, har jeg blitt påvirket. Så det som i starten virket litt voldsomt, har nå blitt noe jeg også har lyst på. Ja, gi meg Green Gate lattekopper, skåler og småblomstrete kjøkkenhåndklær, rosa puter i sofaen og romantikk.

Jeg lurte med meg to av mine skjønne naboer på tokt til på hi sido ta fjorden. Eikelandsosen i Fusa, for der skulle butikken Velkommen ligge med hele sitt deilige utvalg av kopper og kar i sommerhusstil. For de som ikke har vært der; Fjorden senter i Eikelandsosen er vel ikke akkurat det mest velassorterte senteret du kan besøke. Velkommen hadde til og med flyttet ut (de skal tilbake da), slik at også alle interiørfrelste holder seg unna inntil videre. Enda lengre ut på landet måtte vi for å finne det vi var på jakt etter. Desverre hadde de ikke store utvalget den dagen, da vårvarene enda ikke hadde ankommet (research Heidi - research!)

Så min nyervervede entusiasme for romantiske kopper ble utløst i to kopper og et kjøkkenhåndkle, samt bursdagsgave til min søte søster (nå er du vel spent tenker jeg)

Turen var koselig den, men det er vel kanskje galskap å ta en dagstur for noe sånt?

Nei. nei gutt...

Det evige spørsmålet som småbarnsmor er "hvor mye 'nei' skal til i løpet av en dag?". Spørsmålet etterfølges av flere delspørsmål alla "hva skal det sies nei til?", "skal vi helt slutte å si nei, og se hva som skjer?" og "skjønner barn egentlig hva 'nei' betyr?"

Innerst inne et sted har jeg vel innsett at ordet 'nei' er et nei-ord. Det funker ikke særlig godt i min familie. Det er sikkert brukt opp rett og slett.
Nei, kan deles opp i flere typer.

Du har spørre og få nei, nei 
"Mamma, kan vi får kjeks?" etterfølges oftest av et "nei". Funker det? Nei. Barna må spørre minst fem ganger til, etterfulgt av et "hvorfor?" Ordet "hvorfor" må forresten være barns mest brukte ord.
 "Kan jeg får spille på telefonen din?" "Nei, det er så lite batteri igjen." "Hvorfor?" Ettfølges av et "kan jeg få spille på telefonen din?" etter ca 1 min. Funket nei (med forklaring til og med)? Nei da.

Eller så har du kommando-nei:
"Nei, ikke putt pengene i munnen" (Funker ikke selv om man skremmer med ekle menn med dårlig håndhygiene som har tatt på de før)
"Nei, det er ikke lov å tegne i vinduskarmen"
"Nei, ikke sprett sprettball i nærheten av vinglassene"
"Nei, ikke lekesloss så en begynner å grine (veldig populær aktivitet for tiden)
eller rett og slett
"Nei, nå er det nok!"
Funker det? Nei, nei og atter nei.
Så kanskje skal jeg si nei til nei, og innse at det er fåfengt.

Men så har du Mao da. Moren hans trodde på fri barneoppdragelse og en mild røst som aldri ble hevet eller sa nei. Vi så jo hvordan det gikk.


Det finnes sikkert flere typer nei, kanskje leserne har noen egne kategorier?

Gyldne øyeblikk

Livet med en liten baby i huset er full av gyldne øyeblikk. Det kan være et fornøyd smil ved puppen. Små gledeshyl over å se meg. Ivrig fektende armer. Glede over å se storebrødrene. Nysgjerrige blikk på pappa. Til og med en bæsj kan være koselig, når han ler av å bli kilt på stellebordet.

Allerede 5 måneder. Synes denne babytiden godt kunne vare litt lenger. Nå for tiden ligger han og spekulerer på hva storebrødrene finner på, der de ruller rundt på gulvet og lekesloss. Vel, tiden kommer tidsnok da du og kan være med. Med du kan godt vente litt. Det er en tid for å være stor og greie alt selv. Nå er det tid for å bare være en liten klump som lukter søtt og bare vil kose.

Rotete eller bare uryddig?

Jeg innrømmer det gjerne; jeg er er overflaterydder. Jeg kan faktisk føle meg fysisk dårlig, svimmel og i ubalanse dersom det flyter i huset. Uten å vite det helt sikkert; tror jeg Fredrik har det sånn med underflaterotet. Dere skjønner det kan være litt utfordrende. For når overflaten helst skal være shina for at jeg skal ha det bra, havner rotet gjerne på underflaten. Les; skuffer, skap, bokser, boder osv. Og etter ei stund er det jo litt umulig å finne ting. Ikke for meg selvfølgelig. For selv om jeg rydder ting vekk, vet jeg faktisk omtrent alltid hvor de er. Men for menn (verdens DÅRLIGSTE LETERE) bør ting helst ligge akkurat rett foran nesetippen i det skuffen eller skapet åpnes. Og når tingen til og med har blitt dyttet av de andre tingene ned i skuffen under, eller verst av alt, bak skuffene, da skjer det som gjør meg urolig igjen, Det blir overflateuryddig. Da skal den nemlig lages systemer, og alt dras ut av skuffene og alt skal ha nye (fornuftige) plasseringer. Ikke at jeg noen gang har hørt at kjøkkengulvet er en fornuftig plass for telys og gamle servietter men. Etter en irritasjonstirade legger freden seg atter over et guttehjem og jeg skufler ting inn i skapene igjen.

Men det skal jeg ha. Jeg rydder faktisk skikkelig innimellom. Og da er jeg temmelig opptatt av å ha det sånn ei stund. Men det blir alltid rotete igjen likevel. Og det er ikke meg.

Dagens sitat

Vi sitter i bilen etter å ha vært på et koselig besøk hos tante og onkel.
Størstemann utbryter plutselig: I Lativa er det ikke lov å fise høyt. Da kommer politiet og setter deg i fengsel.
Jeg har forsøkt å finne ut om det er sant, men det var skuffende få treff på google.
Kanskje noen av leserne har informasjon angående dette temaet?

Ser dette ut som en sikker kilde? (Never mind fru Megamage i bakgrunnen. Den er bare gravid.)

Trøtte februar

Den aller trøtteste og kjedeligste måneden i året er februar. Sånn bortsett fra naboene som alltid er i Singapore i februar, kjenner jeg ingen som synes februar er noe særlig å snakke om. Og selv har jeg heller ikke mye å snakke om. Men så kan jeg ikke miste de som leser her inne heller. Så inspirert av særs uspennende facebookoppdatering fra omtrent hele vennelisten, skal jeg oppsummere ca hvor lite spennende en morgen i
februar er.

 

I forhold til antall timer søvn på grunn av barn med ulike behov, våkner jeg alt for trøtt kl sju. Hååååper at klokka er bare fire, men det er den altså ikke. Kler på, pakker, smører, er litt morragretten, kjører til barnehagen og hjem igjen. Forsøker å tvangsvekke systemet ved å lage nesten udrikkelig sterk kaffe. Hodet våkner etter hvert, men øynene er fulle av grus. Prøver å spise en sunn og slankende frokost, men dropper grønnsakene fordi jeg er for trøtt til å finne de fram. Innimellom alt har jeg plukket ut av oppvaskmaskinen, tømt tørketrommelen, men bare slengt de rene klærne på gulvet (kommer til å angre senere), satt på nye klær og ammet sjarmtrollet (som bare er utrolig glad og blid for tiden)

 

Jeg har også sett meg selv i speilet og konstantert at frisøren bommet litt sist. Langt hår som krevet arbeid? Det er jo ikke helt meg. Et langt hår skal i grunn ikke måtte fønes for å se bra ut. Men jo, denne frisøren ville det annerledes. 799 kr for en lang frisyre som må fønes for å ikke se ut som en halvgammel puddel med en bad hair day. Friss tror jeg er fagordet. Setter det opp i en håpløs hestehale med spenner i panneluggen. Kjennes bra ut, så lenge jeg ikke ser meg i speilet.
Heldigvis har en annen nabo bedt meg med på trilletur. Med rosa, hjemmestrikket pannebånd ser ingen puddelen i meg, og jeg kan endelig våkne.
Hvordan er en typisk februarmorgen for deg ?

Bildene har ingenting med teksten å gjøre. ville bare minne om at det kommer mer spennende tider etter hvert.