Boys will be boys

Dette får jeg stadig høre fra Fredrik, sagt i sammenhenger hvor de enten gjør veldig guttete ting eller veldig rampete ting, eller begge deler samtidig. Jeg har for eksempel en liten tass på seks måneder som i det siste, uten unntak, tisser over hele badet hver gang jeg tar av bleien. Den lille bukken bruse tisser aller helst på meg. Og når jeg tror det hele er over og jeg har tørket opp, da tisser han litt til - Boys will be boys!

Jeg har en treåring som allerede nå har valgt yrke. Han skal bli kokk. Og ikke hvilken som helst kokk. Han og pappa skal bli sjefskokkene over alle kokkene. Den mellomste bukken han triller kjøttboller, koker kaffe, lager eggerøre, rister skiver, baker boller, rører i grøten og henter i kjøleskapet. Alt ledsaget av kjøkkenstolen han skraper fram og tilbake over gulvet slik at han rekker opp. Men opprydding er ikke gøy. Der har vi en liten jobb å gjøre. Boys will be boys!

Jeg har en femåring som tydeligvis synes hvitt er kjedelig. Det startet med blyantstreker i vinduskarmen, fortsatte med kulepenn på kjøkkenstolene og avsluttet med en flott strektegning over en hel vegg nedi gangen. Med permanent tusj. Legg merke til den fine innrammingen av lysbryterne.

Det var et lite øyeblikk der jeg ikke greide å holde meg særlig pedagogisk, men etter en utblåsning, kunne den største bukken fortelle at han bare skulle tegne en maskin han ville bygge, at han ikke hadde store nok ark, og at han dessuten ikke kunne forstå hvorfor veggen måtte være hvit. Han ville gjerne hatt den store tegningen der. Nå skal jeg legge til at Sebastian etter hvert begynner å bli en dyktig tegner, men selv en kjærlig mor har ikke fantasi nok til å se at dette er en maskin. Men nå er den vekke. Det var et samarbeidsprosjekt mellom mor og sønn. Så får jeg kanskje angre meg for den brutale fjerningen av kunstverket den dagen han blir en berømt kunstner. Boys will be boys!

Puss, puss så får du en suss

Ja, nå har vi fått enda en som trenger tannpuss. Det må selvsagt foreviges.

Det kameraet skulle jeg gjerne plukket litt på. Full i banan, som for øvrig er det eneste det er aktuelt å spise foruten melk.

Er det noen snille barn her?

Jeg skal innrømme det; det er ikke bare en dans på roser å ha tre unger i hus. Når en sutrer, en griner og en skal ha hjelp på samme tid, hender det jeg har lyst til å legge meg under dyna med fingrene i ørene og synge "lalala, jeg hører ingen ting". Men så er det alle de andre stundene da. De gangene mellomste og størstemann er bestevenner og leker sammen, størstemann tegner den flotteste tegningen, mellomstemann tar tak i fjeset mitt og gir meg en smellkyss eller når minstemann smiler og ler og bare er fornøyd.

(Her er lille flittige Sebben i en litt yngre utgave, en veldig blid unge allerede da)

Eller når Sebastian i morges roper opp at jeg ikke skal komme, og jeg hører han hvisker til Jesper: "skal vi overraske mamma?". Når jeg endelig fikk komme ned hadde han ryddet hele rommet sitt, og var kry som en hane. Jesper spilte lillebrorrollen godt, og hadde lusket seg under trappa for å leke. Men akkurat der og da var det helt greit for storebror, som fikk ha alle godordene for seg selv.

ahhh, deilige vår

Jeg vet at noen der oppe i Trøndelagen allerede er sjalu, men jeg må bare si det en gang til; nå er våren her!! Ser utover snøfritt landskap fra her oppe i høyden. Jeg burde tatt mange bilder for å vise hvor vakkert det er her nå, med lyset og sola og knopper som står der å bare venter på å briste. For dette er bonusen med å bo på Vestlandet. Våren kommer tidlig, og den kommer som oftest tørr og solfylt.

En perfekt dag for en lang tur med vogn. Jeg bare gikk og gikk, og det var så stille og vakkert og deilig at jeg ble helt salig, lukket øynene og trakk den friske lufta langt inn i kroppen. Nå har det begynt. Nå er tida for tørr asfalt, mindre klær, blomstring og lykkelige unger her. Lange lyse kvelder, og vin på terrassen er plutselig så mye nærmere. Er det ikke fantastisk?

En søndagsoppkvikker

Jeg regner med at i hvertfall familien vil sette pris på denne lille videosnutten. Dette er vel det første store latteranfallet til den minste bukken Bruse

Brødre i blodet

De vokser til, guttene våre. Det er rart å se på de og tenke at alle har ligget i min mage og vært bittesmå. Tobias er nesten et halvt år allerede. I dag ble han målt og veid og vaksinert. Han er stor og fin, og en skikkelig tøffing som nesten ikke lagde en lyd da helsesøster stakk.
Sebastian og Jesper forsøker å tilpasse seg livet i en ny barnehage. Nesten alle ungene fra den gamle barnehagen har flyttet til andre barnehager, så det er nok utfordrende nok å bli kjent og få nye venner.

Vel, her er de. Jeg kan godt se at de er brødre. Kan du?

Frelst, men ikke fanatisk

Nå skal jeg skrive om noe som jeg egentlig hadde bestemt meg for å skrive noe om, fordi det ikke har noe med et guttehjem å gjøre, og fordi det i grunn er litt kjedelig.

Etter tre svangerskap og alt for mye god mat, trengte kroppen rett og slett en livsstilsforandring. Kiloene har sneket seg på, og har vært vanskelige å få av igjen. I tillegg har jeg vært for stillesittende og spist alt for mye sukkerholdige matvarer. Ingen ukjent problemstilling for mange regner jeg med.

Vel, jeg bestemte meg rett og slett for å ta tak, og nå er jeg blitt litt frelst rett og slett. Jeg var ute etter noe som kan vare, som er helt gjennomførbart for en med litt dårlig viljestyrke og som ikke er en "kur". Jeg gidder ikke en sånn fort ned og enda raskere opp igjen. Mest av alt er det viktigste at kroppen trives, og da kreves det en god porsjon sunn fornuft.

Jeg fant ut at jeg skulle prøve meg på et såkalt lavkarbo kosthold. Det er en drøss retninger og masse "regler" og myter rundt denne livsstilen. Noen lever veldig strengt og "kurete" og fanatisk vil jeg påstå, mens andre slipper litt mer opp. Det er her det med den sunne fornuften kommer inn. For meg er rene råvarer, svært lite halvfabrikata, masse grønnsaker, nøtter, fisk, kjøtt, ost, egg og sunt fett tingen. Jeg spiser også noe grove kornprodukter og litt melk innimellom. (Og sjokolade også altså, men helst 70% som jeg heldigvis digger) Det viktige er å spise sunt, rent og godt. Og det funker vettu. Skal ikke skryte på meg et enormt vekttap foreløpig, men det går nedover. Og cm krymper.

Men den egentlige grunnen til at jeg skriver om det er de andre effektene kostholdet har. Jeg føler meg utrolig frisk og sunn og kjenner at kroppen liker det den får. Blodsukkeret holder seg jevnt hele dagen. Det er utrolig deilig å slippe å bli grinete når blodsukkeret dropper. Jeg blir nesten aldri skrubb-innhul sulten og sur. I tillegg funker kostholdet som en kule for magen. Alt hvetemelet folk propper i seg tror jeg faktisk funker som gift for magen.

Så nå er jeg helsefrelst, men ikke fanatisk. Og sånn har jeg tenkt å være temmelig kjempelenge.