mandag 21. mars 2011

Er det noen snille barn her?

Jeg skal innrømme det; det er ikke bare en dans på roser å ha tre unger i hus. Når en sutrer, en griner og en skal ha hjelp på samme tid, hender det jeg har lyst til å legge meg under dyna med fingrene i ørene og synge "lalala, jeg hører ingen ting". Men så er det alle de andre stundene da. De gangene mellomste og størstemann er bestevenner og leker sammen, størstemann tegner den flotteste tegningen, mellomstemann tar tak i fjeset mitt og gir meg en smellkyss eller når minstemann smiler og ler og bare er fornøyd.


(Her er lille flittige Sebben i en litt yngre utgave, en veldig blid unge allerede da)

Eller når Sebastian i morges roper opp at jeg ikke skal komme, og jeg hører han hvisker til Jesper: "skal vi overraske mamma?". Når jeg endelig fikk komme ned hadde han ryddet hele rommet sitt, og var kry som en hane. Jesper spilte lillebrorrollen godt, og hadde lusket seg under trappa for å leke. Men akkurat der og da var det helt greit for storebror, som fikk ha alle godordene for seg selv.

2 kommentarer:

  1. En herlig guttesøskenflokk synes mormor ihvetfall.

    SvarSlett
  2. kjempefint bilde som sa veeeeeldig mye om personligheten til hver :)

    SvarSlett