mandag 4. juli 2011

Tusen prosjekter

Sånn kjennes det hvertfall ut som.

Det er et pittelite misforhold mellom ideer og gjennomføringsevne når det gjelder meg. Jeg er en tenk, drøm og planlegge person. Kan bruke timesvis på å kikke i blader og på nettet etter inspirasjon og fine ting. Men når det kommer til gjennomføringen detter jeg helt gjennom. Jeg kan velge å skylde på alle ungene som aldri lar meg holde på i fred, men det holder vel ikke i lengden? For nå har jeg vært hjemme i snart ett år, med bare ett barn å passe på, og er like langt som da jeg begynte permisjonen. Hullet i veggen under vinduet er fremdeles ett hull, kommoden jeg skulle pusse opp er fremdeles like sliten, hyllene jeg skulle henge opp er fremdeles bare en utrevet side i et interiørblad, bildene jeg skulle fremkalle og ramme inn OG henge opp, er fremdeles bare inne på dataen... Og i tillegg har det dukket opp bare flere prosjekter inni hodet mitt. I tillegg til at vi har lovet størstemann nytt rom til skolestart. Det krever sitt, ettersom dette rommet er kontor nå, ettersom minstemann skal inn til mellomstemann. På et rom som er fullt av smålego og andre kvelningsfarlige leker. Ettersom vi gjerne skulle hatt en seng som nesten ikke er å oppdrive. Ettersom kontoret som skal ut av det nye soverommet ikke har noen plass å være. Ojojoj!

Det er jo ikke det at jeg er lat, jeg gjør jo masse annet. Husarbeid som jeg sikkert burde drite i. I hvertfall i følge min mann som mener jeg har et vegg til vegg teppe av støv på hjernen.

Jeg får vel bare brette opp armene og komme igang. Skal bare en tur på ferie først.