søndag 30. januar 2011

I badeland

Det virker som barn enkelte dager har et ekstra tøysegir. Sånn til vanlig er det temmelig full fart i et guttehjem, med gutter som leker, som spør, som er sultne og tørste, som griser og roter, som klemmer og susser og vil ha masse oppmerksomhet, og som innimellom har satt på tøysegiret. I dag var guttene i badeland. Ikke på Osbadet, for de som har hørt om det. Men på vårt bad. Opptatt på stuen hørte jeg det fantastisk fine rampelatteren til to gutter på tokt. Fredrik fant fort ut at de vasket badet. Det er jo greit det, men IKKE bruk såpe. Hva gjør unger når de ikke får lov til noe (mine i hvertfall), de gjør det litt likevel. Etter et stadig stigende lydnivå og latter som nådde nye høyder, fant jeg ut at det kunne være lurt å sjekke.
To små hottentotter hadde kledd av seg alle klærne, fylt hele badegulvet med vann, bamsesjampo og et stort antall vaskekluter, som de nå hoppet på slik at såpespruten sto rundt spretne kropper. Det er umulig å bli sinna da, selv om det var litt jobb å få opp all såpen fra gulvet. Skulle gjerne vist bilde av de to villstyringene på badeland, men nøyer meg med den fine badegulvet. Det trengte forøvrig en vask, så det var jo greit.

tirsdag 25. januar 2011

Det var den dagen i dag ja

Jeg vet det omtrent med en gang ungene har stått opp. I dag er det den dagen. Det er noe med lydene. De er høyere. Låsen har gått i vrangen i det strøpebuksen havner bak fram, og det er allerde utspilt sterke scener da sjokoladekjeks til frokost ble avvist av overhodet. Du vet du bør trå litt varsommere, være litt mer forståelsesfull. Men det er da forbasket umulig å holde roen når mellomstemann har sitt tredje raserianfall fordi størstemann gikk først inni bilen for å erte. Og når størstemann kommer med apeskrikene sine sånn at jeg nesten kjører av vegen fordi jeg skvetter sånn.

Det er den dagen, da ungene er smurt inn i kattedritt, fordi ingen i kommunen har plukket opp all avføringen som ligger strødd utover hele barnehagen. Og jeg glemmer å sette på klærne til vask, slik at de helt sikkert ikke er tørre til i morgen. Da mellomstemann har to fryktelige raserianfall til innen en halvtime har gått etter ankomst hjemme fordi han a) ikke fikk det fatet han hadde tenkt og b) ikke fikk spise kjeks til middag.
 Det er den dagen da størstemann erter mellomstemann litt til. At vannet fra badebaljen til pittelillestemann flyter utover hele badegulvet og jeg knuser et glass som ligger på vippen i oppvaskmaskinen.

Men. Det er også den dagen Mannen min sier at et glass vin nå er perfekt. Den samme mannen som kom med en stor bukett blomster helt uten noen spesiell grunn i går. Den dagen er det også.

(Litt humor til slutt. Fantastisk bilde jeg tok for åtte år siden på ei strand i Nidri)

mandag 24. januar 2011

Guttehjem vs. jentehjem



Som eneste kvinnelig innslag i familien, sier det seg selv at jeg etter hvert opparbeider meg god kunnskap om det mannlige kjønn. Selv om tre av de er veldig små, kan jeg merke stor forskjell på deres kjønn versus mitt. Jeg må bare erkjenne at jeg kommer til å irritere med både grønn, gul og blå over disse forskjellene. Til gjengjeld blir sikkert de lei av mine greier temmelig ofte også.


Jeg får i High Fidelity/ Naiv. Super. stil lage ei liste over fordeler og ulemper med å bo med gutter og jenter

Gutter (rent erfaringsmessig):
1. Bråker og herjer mer
2. De kan ikke lete, ligger noe under noe annet er det borte.
3. De samler på alt mulig rart, som jeg mener er søppel, men som var av stor verdi for de. Kan føre til krasj!
4. De maser ikke så mye, men er heller ikke så flinke til å snakke om ting
5. De ser ikke rotet selv om de snubler i det. Det er jo selvsagt en fordel for de, men en ulempe for meg.
6. Gutter er jo kjent for å elske mammaene sine hele livet. Det er jo et stort pluss.
7. Store, sterke gutter hjelper foreldrene med ting i huset
8. De blir ikke gravide i tenårene, og utsettes generelt ikke for så mye fare når ungdomstiden starter
9. De baksnakker ikke og sloss for å bli ferdig med det
10. De griser mer på badet

Jenter
1. Blir ofte litt snurt og furter
2. De rydder av seg selv oftere
3. De ser verdien av å bruke penger på interiør, men desverre også verdien av å bruke mye på klær
4. Mange blir fryktelige i tenårene og kjefter på mammaene sine
5. De er oftest gode venner og samtalepartnere når de blir voksne
6. De kan bli gravide for tidlig, og utsettes for mange farer i ungdomsårene
7. En mormor får ofte delta mer
8. De blir oftere uvenner med venninner og er gjerne dramaqueens
9. De kan bli med mammaene på shopping og faktisk synes at det er gøy
10. De snakker samme språk som meg (du vet; Venus og Mars)


Nå er jeg uansett utrolig glad for de guttene jeg har fått. De er en nydelig gjeng som jeg elsker høyere enn alt. Og at jeg bare har gutter er jo en fordel i seg. Tenk så gøy for de å være brødre som kan finne på mye artig sammen, som jeg kanskje får vite en gang de er blitt voksne og tør innrømme det.

Hvilke fordeler og ulemper finner dere ved de forskjellige kjønnene?

lørdag 22. januar 2011

Toys 'r' us

Vi fikk noen leker til jul som vi måtte bytte fordi vi hadde det fra før. Toys 'r' us er greie sånn, de bytter uten byttelapp eller kvittering. Vi har vært der noen ganger i løpet av karrieren som foreldre. Lærer aldri. Fredrik påstår at det er et eldorado for unger. At han alltid hadde drømt om en sånn butikk da han var barn. Jadda. Det høres jo ut som drømmen. Hyllehundremeter på hyllehundremeter med leker, spill og gøy. Hvem digger ikke det? Vel, ikke jeg. Jeg suges en inn i en vanvittig verden av billig plast, overprisede Disneyeffekter, stygge spidermankostymer og hylende unger som nekter å følge avtalen om ingen masing, holde hånden, bare en ting. Alle fine, holdbare og fornuftige leker spises opp av all dritten og etter ca tre minutter har jeg gitt opp å lete. Og det har ungene også. De vil heller leke i klatrehuset og prøve sparkesykkelen og der var de borte.
-Men, er det ingen ting du har lyst på da? prøver jeg, -Jo da, er svaret jeg får mens de løper forbi. Hva med denne sier jeg og holder opp en overpriset Disneyfigur på tilbud. -Ja da, sier mellomstemann. Jeg aner allerede at dette er noe som blir liggende å ta plass etter ei uke toppen, og går videre. I mellomtiden har minst tre foreldre kapitulert for intens grining og en mann kjenner hjertepumpa dunker høyere enn anbefalt av legen. Hva med hobbysaker, puslespill, lego, biler. -Ja da. -Ja da, er alt jeg får til svar. Fredrik vil helst ha bilbane eller radiostyrt fly, men denne gangen var det ungene. Panikken griper meg i det jeg begynner å bli i overkant varm, og ikke får av jakken fordi glidelåsen har kilt seg i frynsene i sjalet jeg egentlig har sverget å kaste nettopp på grunn av de hersens frynsene. Ahhhhh.

Dette er en smule overdrevet, vi kom oss til slutt ut med noe fornuftig som ikke tar plass. Men oppsummert er dette den generelle følelsen jeg har av Toys 'r' us. Grøss.

onsdag 19. januar 2011

En liten oppsummering av de to første

Min mor vil gjerne at jeg skal finne noen bilder til en ramme hun har kjøpt, og derfor måtte jeg kikke gjennom gamle bilder. Det er alltid koselig. Laster opp et lite utvalg.

Dette er et av de første bildene som ble tatt av meg og Sebastian sammen.  

 Stolt storebror for første gang.


Her snakker vi lanoungen.

Sebastian i akvariet. Fine farger på dette bildet.

Det har vært noen hårsveiser allerede

Den kjekke mannen min og mellomstemann

Bestevenner

Det er utrolige mengder bilder, må virkelig få fremkalt noen og hengt opp snart.

tirsdag 18. januar 2011

Ironigenerasjonen og litt om hundedritt

Da jeg var hjemme snakket jeg og min søster om det å være voksen. Kanskje fordi jeg har besøkt mine besteforeldre som er mer enn voksen nok. De fleste voksne tenker nok disse tankene med jevne mellomrom. Hvorfor føler jeg meg ikke voksen? Jeg er jo bare akkurat sånn som jeg var da jeg var ung. Eller? Det skjer tydeligvis ingen klar forandring for hvert år som går. Noen snakket om at vi som er unge voksne nå (kremt, er jeg fortsatt en ung voksen?), er ironigenerasjonen, fordi vi leker voksne. Det var i grunn ganske treffende. For ofte føler jeg at jeg leker voksen, med mann, barn, hus og bil. Som ansvarlig oppdrager og forbilde, som arbeidstaker og en deltaker i samfunnet. Lille meg, jeg er jo bare et barn. Hmm. Må vel kanskje observere litt utenfra for å finne ut at jeg faktisk er voksen. Kikke på handlingsmønster, utseende, preferanser. Forstår jo fort at jeg ikke bare leker voksen da. Jeg hører for eksempel nesten utelukkende på p1, fordi de har så koselige programledere. Greier ikke å henge med på nye plateutgivelser, men hører helst på det jeg hørte på for ti år siden. Må ha kaffe om morgenen for å våkne, men også fordi det er godt. Synes faste rutiner er en god ting, som felles frokost i helgene og detektimen på fredager. Synes backpacking høres slitsomt ut og tenker at Roskilde alene var gøy - for 15 år siden. Nå er det best med dusj og do og ordnede forhold. På overleppen ser jeg begynnende rynker (akkurat sånne rynker jeg ikke vil ha) og kroppen er litt mer mjuk på en måte.
Herregud. Nå ble jo dette bare sutrete. Det skulle det ikke være. For jeg er jo ingen unge lenger. Heldigvis. Tenk å måtte gå gjennom tenårene en gang til. Skrekk og gru. Jeg har en selvtillitt jeg bare kunne drømme om for noen år tilbake. Og herlighet, så teite tanker jeg hadde da jeg var 20. Var det dessuten særlig gøy å være fyllesjuk hver søndag i studietiden? Neppe. Hver alder har sin sjarm, og selv om jeg ikke har merket at jeg har blitt voksen, så er jeg vel det. Og da er det jo i grunn ganske tøft å føle seg ung.

Bildene hører kanskje ikke til i temaet, men likefullt. Mine besteforeldre var veldig glade over besøk fra Bergen. Og selv med et stort operasjonsarr på magen, måtte oldefar holde yngstebarnet ei lita stund. Tøffing.




Og så til den hundedritten da. I dag holdt jeg på å tråkke rett i en blaut, ekkel, lysebrun og illeluktende bæsj rett nedenfor postkassa vår. Folk her oppe lar bikkjene drite fritt med en gang det kommer litt snø. Ingen som ser det vettu. Før snøen smelter. Hallo? Hva er det som feiler folk. Neste gang jeg ser en lar være å plukke opp (ja, har sett det med egne øyne, og de bor ikke her en gang. Komme opp hit og la hundene drite. Hallo, igjen)  kommer jeg seriøst til å lire av meg noen som slettes ikke egner seg på trykk. Tøff i trynet? Ja da, men de som kjenner meg vet at jeg gjør det.

I stedet for et ekkelt hundebæsjbilde, vil jeg til slutt vise bilde av to kjempesøte muffins jeg kjøpte på Søstrene Grene i helga. Ble pittelitt shopping med min mor på fredag. Disse måtte jeg bare ha.


Beklager dårlig kvalitet på bildene, men kompaktkamera og dårlig dagslys er ikke akkurat oppskriften for vellykkede shots.

lørdag 15. januar 2011

I utlendighet

Etter to korte dager hos min snille mor, er pakkenelikkene puttet oppi kofferten og vi har dratt til to stolte oldeforeldre. De har ikke sett det siste tilskuddet før nå. Og det er jo selvsagt stor stas. Tobias har oppført seg eksemplarisk hele dagen. Smilt, pratet og sjarmert. Og så har han lagt seg uten en lyd, til fryd for mor. Jeg føler meg heldig som fremdeles har besteforeldre og mine barn som har oldeforeldre som til nå har vært spreke over all forventning. Når min bestefar nå har vært syk og fremdeles er syk, er det godt å kunne ha litt ekstra tid. Det er baksiden ved å bo langt borte. Jeg skulle gjerne stilt opp mer og latt de få mer tid med oldebarna. Jeg er ikke den eneste som har det sånn da. Det er i hvertfall veldig godt å treffe de nå.

Hjemme rapporteres det om høye sukkerverdier, forandringer i klesvaner, skjeve gardiner, sliten far og fornøyde unger. Duppedings er det nye ordet, polardronningen er en gal bergensfrue og i morgen er det middagsbesøk til farmor og farfar. Brokkolien får vi ta fram når mor kommer hjem. Inntil videre får de leve lykkelig uvitende om det.

torsdag 13. januar 2011

Når katten er borte... og litt om julenissen og jesusbarnet

... regjerere guttene guttehjemmet! De har allerede startet etegildet tenker jeg. For når damen forlater huset, da skal det koses. Det spiller ikke så stor rolle om jeg skal til naboen og se Greys eller om jeg skal reise vekk ei helg. Når jeg beveger meg ut av huset, da er det lov med litt ekstra. Noe godt i glasset, litt ekstra god mat i kjøleskapet. Hvordan skal det tolkes. Er det feiring eller trøst? Jeg kan jo velge å tenke at det er så trist at jeg reiser vekk, og sorgene må slukkes med kalorier. Men så er det vel egentlig sånn at det er godt med litt fri. I hvertfall én kveld. (Det synes jeg også det altså. En kveld hvor fjernkontrollen er bare min). Og selvsagt unner jeg mannen min litt kos.

Så til julenissen. Sebastian viser seg etter hvert å være en veldig flink tegner. På lillejulaften tegnet han en knalltøff tegning av julenissen, og denne skulle han gi til nissen på julaften. Jesper tegnet Jesusbarnet, som har gjort stort inntrykk etter en julegudstjeneste med barnehagen.
Sebastian var så fantastisk, da en flott nisse kom klatrende opp stigen og inn i julehuset. Inviterte han inn og snakket med han med rak rygg. Stolt som en hane overrakk han den flotte tegningen til nissen. Det var så fint. Jesper synes også det var stor stas da han fikk gi sin tegning, men lurte litt på hvorfor Jesusbarnet ikke var med selv.
Det kommer bilder når jeg har kommet meg hjem igjen.

onsdag 12. januar 2011

Dagens utfordring

Fredrik maser om at jeg må oppdatere bloggen, akkurat som det er 3000 spente lesere som bare venter på spennende nytt fra et guttehjem. Men jeg kan jo ikke svikte min faste følger. Så her kommer dagens utfordring til mannen. Hvordan plassere en GIGANTISK prampack inni en PITTELITEN bil type Toyota Aygo. Ser for meg banning og steiking og svetting.


Tobias rister bare oppgitt på hodet. 

For nå skal damen på tur til Trondheim (med minstemann). Til gjengjeld er kofferten bare halvfull, slik at jeg kan smugle med mye gøy hjem igjen. Det egentlige problemet starter da jeg, alene, før fuglene fiser, skal stable meg, Tobias (i bilstol), koffert og prampack ( i GIGANTISK størrelse) ut av den pittelille Aygoen, og inn på en shutlebuss til Flesland. Det er ikke det at mannen ikke er en gentelman, for det er han faktisk omtrent alltid. Flytidene er bare så lite kompatible med resten av guttehjemmets behov.

Vel. På tide å stable mastodonten på plass. Ønsk meg lykke til 

mandag 10. januar 2011

gamle bananer..

..er i grunn ganske "hæsli", som det heter på trøndersk. Mannen har spesielt stor bananfobi, og i dag hadde han lagt de på kjøkkenbenken som en påminnelse og snarlig kasting. Men når været ikke bestemmer seg om det skal regne, eller snø, og jeg ikke kommer meg noen steder med vogna uten å brekke både det ene og det andre, da baker jeg. I stedet for å kaste de gamle bananene, blir de til deilige muffins. Det vet jeg mellomste- og størstemann kommer til å sette stor pris på. Så får vi se om vi greier å komme oss opp bakken til huset etterpå, slik at vi kan spise muffinsene. (Etter middag selvsagt)


En lapp i postkassen

Denne lappen dukket opp i postkassen vår like før helgen, og har blitt liggende i trappen etter det. Og for hver gang jeg har gått forbi har jeg blitt mer og mer enig med meg selv i at jeg ikke liker denne lappen. I det hele tatt. Jeg forsår budskapet; 9. klasse skal på tur. Men hvor skal de? Det er jo kjekt å vite hvor de har tenkt seg hen. Hvem er de? Klasse 9a. Ja, jo, men jeg har aldri sett en 9. klassing her oppe, tror jeg. Og jeg skal vist ikke få se noen heller, for flaskene skal hentes nær sagt anonymt i kveldens mulm og mørke. Og det er ikke lite flasker de planlegger å hente heller. De snakker ikke om poser, men sekker med flasker og bokser. Så noen jeg ikke kjenner, skal hente sekker med pant for å reise til en ukjent destinasjon. Glem det! Hvilken lærer har godkjent denne lappen? Han eller hun burde være litt flau rett og slett.

Kanskje ikke så mye å blogge om, men så har det vært skikkelig griseværhelg, og lite å rapportere fra gutteheimen.

torsdag 6. januar 2011

Strikke, strikke, strikke

Denne vinteren har vært den store strikke luer vinteren. Det begynte med lue og bukse til minstemann. Den lua var så koselig og deilig at jeg måtte strikke til de to største også. Men jeg var fremdeles ikke ferdig, for når de var så deilige måtte jo mine to tanteunger i Bergen få. Og jeg kan jo ikke gjøre forskjell, så da må jo de to i Trondheim få også. Så nå holder jeg på med syvende og foreløpig siste eksemplar.


De fleste er strikket etter denne oppskriften fra garnstudio. Jeg må nesten reklamere litt for denne nettsiden. Den har et enormt bibliotek av gratis, lekre opskrifter med gode forklaringer. I tillegg har Drops garnutsalg her på Os, så det er jo genialt. Jeg er helt forelsket i det deilige alpacagarnet, som finnes i mange fine farger, det er mykt, varmt og klør ikke på små barnekropper.

Nå er deadline for siste lue onsdag neste uke, for da drar jeg og minsten opp til Trondheim en tur. Da vil forhåpentligvis Henrik ble fornøyd eier av en ny lue.

Oppdatert: jeg ble ferdig i god tid. Her har Jesper fått på seg lua, om noe motvillig. Så får vi håpe Henriks hode er omtrent like stort.


onsdag 5. januar 2011

Dagens bilde

Da jeg ble 30 fikk jeg et nytt speilreflekskamera. Men jeg har, som mange andre tenker jeg, ikke giddet å lese bruksanvisningen. Så det har for det meste gått i autoprogrammene. Men nå har jeg tatt tak, og bestemt meg for å lære å stille inn lukkertid og blenderåpning selv.

Dagens bilde er av minstemann.  Han har vært på helsestasjonen i dag, og ble veid og målt til å være over gjennomsnittet lang og tung. Men fin i forhold til seg selv da. Fredrik (forhenværende "mannen") lurer på om det er hans morfar Mossens gener som kommer til syne. Han var en stor og flott kar. Forøvrig er minsten ikke fornøyd i dag. Vaksine i begge lårene er ikke godt, og nå er han supergrinete.


tirsdag 4. januar 2011

Sebastians fotoshot

.

Jesper tar et godt tak i skilpadden, som ble utsatt for spyangrep for to netter siden. Vi er alle enige om at den måtte bli veldig svimmel i vaskemaskinen, men at den likevel er godt fornøyd med badet.


Tobias og leken han fikk av guttene til jul. Synes dette bildet var veldig koselig.


Dette har nok Jesper knipset. Mannen kjøpte sjørøverkostyme før jul. Det var moro å kle seg ut med i dag.


Selvportrett "jeg er en farlig sjørøver"


Haha,. Dette bildet er jo bare Jesper.

Må forresten legge til en utrolig morsom replikk mellomstemann presterte på do for noen dager tilbake. Etter å ha satt seg der inne hører vi han si "Klar, ferdig, gå". Kan det bli herligere?!

Dette er jo ekte fotokunst. Tror han må ha holdt forann blitzen da han tok bildet.

Spis opp gulrøttene dine

I dag avsluttet vi jula. Vel; julepyntet fant veien tilbake til pappkassene på søndag, men vi må jo bli kvitt maten også. Så mannen kokte "lapskaus" på pinnekjøttrester og drakk den siste juleølen. Ungene er ikke akkurat begeistret for mat som ligner gryterett, men i dag var det ikke de som måtte oppdras til å tømme fatet. Etter å konstantere at jeg var mett bare halvveis uti fatet (pinnekjøttrester i fløtesaus er mektige saker), fikk jeg høre fra andre siden av bordet at jeg måtte spise opp gulrøttene mine. Ikke av ungene, men av mannen!! Haha.  Det skyldes rett og slett at han ikke orket å spise mine rester med masse gulrøtter i.
Strengt tatt burde vi vel alle få beskjed om å spise opp gulrøttene litt oftere, selv om det kom fra uventet hold denne gangen.

Størstemann har fått være hjemme to dager etter tidligere omrtalt oppkastepisode. På slutten i dag begynte det nok å bli litt kjedelig (det er jo greit at de har lyst til å dra tilbake til barnehagen etter å blitt skjemt bort hjemme). Men så fikk han låne kompaktkameraet. Han koste seg skikkelig, og jeg er spent på å se resultatet. Tenkte jeg kunne publisere noen av blinkskuddene her når jeg får lagt de inn.

mandag 3. januar 2011

Nytt år, syk start.

Jeg skjønner jo at jeg ikke kommer til å bli den mest fulgte bloggen med det første. Frekvensen av innlegg kan ikke akkurat påstås å være hyppig. Leste en gang at for å bli en populær blogger, bør man oppdatere inntil flere ganger per dag. What? For det første: hvem lever et så interessant liv at de har noe å melde tre ganger mandag, fire ganger tirsdag osv? Har du i det hele tatt tid til å leve et interessant liv, dersom du skal bruke så mye tid på å skrive om det?

Nok unnskyldninger. Tenker jeg får slå meg til ro med at mannen min og mamma leser. Resten får være terapi, og kanskje morsomt for ungene om noen år.

Til overskriften; året begynner ikke bra. Det vil si; det begynner med sykdom. Etter ei småsyk jul, med halsvondt for mor, feber på storebror, oppkast på lillebror og slapphet på alle, presterer storebror min karriere som mammas verste oppkastrunde i natt. Det er når du kjenner halvfordøyde, kroppsvarme spaghettirester, julekaker og is plaske oppover leggene dine, du virkelig får testet dine egenskaper som omsorgsperson. Det handler om å kjempe mot alle naturlige, kroppslige reaksjoner, smile ubemerket og spørre pasienten om det går bra. Før man vennlig og kjærlig leder ynglingen på do og ber han bli der for å kjenne om det kommer mer. Mannen ser jeg kun halen av, i det han brekker seg og gjemmer seg under dyna i håp om bedre vær. Opprydninger trenger vi ikke snakke om, annet enn å oppsummere at huset lukter ajax og klor, og vaskemaskinen er trøtt og sliten.

Så håper vi bare omgangssyken har hoppet over en generasjon, og vi kan fortsette 2011 på friskere sett.