Trøtte februar

Den aller trøtteste og kjedeligste måneden i året er februar. Sånn bortsett fra naboene som alltid er i Singapore i februar, kjenner jeg ingen som synes februar er noe særlig å snakke om. Og selv har jeg heller ikke mye å snakke om. Men så kan jeg ikke miste de som leser her inne heller. Så inspirert av særs uspennende facebookoppdatering fra omtrent hele vennelisten, skal jeg oppsummere ca hvor lite spennende en morgen i
februar er.

 

I forhold til antall timer søvn på grunn av barn med ulike behov, våkner jeg alt for trøtt kl sju. Hååååper at klokka er bare fire, men det er den altså ikke. Kler på, pakker, smører, er litt morragretten, kjører til barnehagen og hjem igjen. Forsøker å tvangsvekke systemet ved å lage nesten udrikkelig sterk kaffe. Hodet våkner etter hvert, men øynene er fulle av grus. Prøver å spise en sunn og slankende frokost, men dropper grønnsakene fordi jeg er for trøtt til å finne de fram. Innimellom alt har jeg plukket ut av oppvaskmaskinen, tømt tørketrommelen, men bare slengt de rene klærne på gulvet (kommer til å angre senere), satt på nye klær og ammet sjarmtrollet (som bare er utrolig glad og blid for tiden)

 

Jeg har også sett meg selv i speilet og konstantert at frisøren bommet litt sist. Langt hår som krevet arbeid? Det er jo ikke helt meg. Et langt hår skal i grunn ikke måtte fønes for å se bra ut. Men jo, denne frisøren ville det annerledes. 799 kr for en lang frisyre som må fønes for å ikke se ut som en halvgammel puddel med en bad hair day. Friss tror jeg er fagordet. Setter det opp i en håpløs hestehale med spenner i panneluggen. Kjennes bra ut, så lenge jeg ikke ser meg i speilet.
Heldigvis har en annen nabo bedt meg med på trilletur. Med rosa, hjemmestrikket pannebånd ser ingen puddelen i meg, og jeg kan endelig våkne.
Hvordan er en typisk februarmorgen for deg ?

Bildene har ingenting med teksten å gjøre. ville bare minne om at det kommer mer spennende tider etter hvert.