Er det noen snille barn her?

Jeg skal innrømme det; det er ikke bare en dans på roser å ha tre unger i hus. Når en sutrer, en griner og en skal ha hjelp på samme tid, hender det jeg har lyst til å legge meg under dyna med fingrene i ørene og synge "lalala, jeg hører ingen ting". Men så er det alle de andre stundene da. De gangene mellomste og størstemann er bestevenner og leker sammen, størstemann tegner den flotteste tegningen, mellomstemann tar tak i fjeset mitt og gir meg en smellkyss eller når minstemann smiler og ler og bare er fornøyd.

(Her er lille flittige Sebben i en litt yngre utgave, en veldig blid unge allerede da)

Eller når Sebastian i morges roper opp at jeg ikke skal komme, og jeg hører han hvisker til Jesper: "skal vi overraske mamma?". Når jeg endelig fikk komme ned hadde han ryddet hele rommet sitt, og var kry som en hane. Jesper spilte lillebrorrollen godt, og hadde lusket seg under trappa for å leke. Men akkurat der og da var det helt greit for storebror, som fikk ha alle godordene for seg selv.

ahhh, deilige vår

Jeg vet at noen der oppe i Trøndelagen allerede er sjalu, men jeg må bare si det en gang til; nå er våren her!! Ser utover snøfritt landskap fra her oppe i høyden. Jeg burde tatt mange bilder for å vise hvor vakkert det er her nå, med lyset og sola og knopper som står der å bare venter på å briste. For dette er bonusen med å bo på Vestlandet. Våren kommer tidlig, og den kommer som oftest tørr og solfylt.

En perfekt dag for en lang tur med vogn. Jeg bare gikk og gikk, og det var så stille og vakkert og deilig at jeg ble helt salig, lukket øynene og trakk den friske lufta langt inn i kroppen. Nå har det begynt. Nå er tida for tørr asfalt, mindre klær, blomstring og lykkelige unger her. Lange lyse kvelder, og vin på terrassen er plutselig så mye nærmere. Er det ikke fantastisk?

En søndagsoppkvikker

Jeg regner med at i hvertfall familien vil sette pris på denne lille videosnutten. Dette er vel det første store latteranfallet til den minste bukken Bruse

Brødre i blodet

De vokser til, guttene våre. Det er rart å se på de og tenke at alle har ligget i min mage og vært bittesmå. Tobias er nesten et halvt år allerede. I dag ble han målt og veid og vaksinert. Han er stor og fin, og en skikkelig tøffing som nesten ikke lagde en lyd da helsesøster stakk.
Sebastian og Jesper forsøker å tilpasse seg livet i en ny barnehage. Nesten alle ungene fra den gamle barnehagen har flyttet til andre barnehager, så det er nok utfordrende nok å bli kjent og få nye venner.

Vel, her er de. Jeg kan godt se at de er brødre. Kan du?

Frelst, men ikke fanatisk

Nå skal jeg skrive om noe som jeg egentlig hadde bestemt meg for å skrive noe om, fordi det ikke har noe med et guttehjem å gjøre, og fordi det i grunn er litt kjedelig.

Etter tre svangerskap og alt for mye god mat, trengte kroppen rett og slett en livsstilsforandring. Kiloene har sneket seg på, og har vært vanskelige å få av igjen. I tillegg har jeg vært for stillesittende og spist alt for mye sukkerholdige matvarer. Ingen ukjent problemstilling for mange regner jeg med.

Vel, jeg bestemte meg rett og slett for å ta tak, og nå er jeg blitt litt frelst rett og slett. Jeg var ute etter noe som kan vare, som er helt gjennomførbart for en med litt dårlig viljestyrke og som ikke er en "kur". Jeg gidder ikke en sånn fort ned og enda raskere opp igjen. Mest av alt er det viktigste at kroppen trives, og da kreves det en god porsjon sunn fornuft.

Jeg fant ut at jeg skulle prøve meg på et såkalt lavkarbo kosthold. Det er en drøss retninger og masse "regler" og myter rundt denne livsstilen. Noen lever veldig strengt og "kurete" og fanatisk vil jeg påstå, mens andre slipper litt mer opp. Det er her det med den sunne fornuften kommer inn. For meg er rene råvarer, svært lite halvfabrikata, masse grønnsaker, nøtter, fisk, kjøtt, ost, egg og sunt fett tingen. Jeg spiser også noe grove kornprodukter og litt melk innimellom. (Og sjokolade også altså, men helst 70% som jeg heldigvis digger) Det viktige er å spise sunt, rent og godt. Og det funker vettu. Skal ikke skryte på meg et enormt vekttap foreløpig, men det går nedover. Og cm krymper.

Men den egentlige grunnen til at jeg skriver om det er de andre effektene kostholdet har. Jeg føler meg utrolig frisk og sunn og kjenner at kroppen liker det den får. Blodsukkeret holder seg jevnt hele dagen. Det er utrolig deilig å slippe å bli grinete når blodsukkeret dropper. Jeg blir nesten aldri skrubb-innhul sulten og sur. I tillegg funker kostholdet som en kule for magen. Alt hvetemelet folk propper i seg tror jeg faktisk funker som gift for magen.

Så nå er jeg helsefrelst, men ikke fanatisk. Og sånn har jeg tenkt å være temmelig kjempelenge.

Er bitt av basillen

Jeg må innrømme det: jeg lar meg påvirke av verden rundt meg. Det er vel ikke noe revolusjonerende i det utsagnet. Jeg er jo deltager i samfunnet og blir påvirket av andre. Men nå er jeg blitt påvirket av bloggesamfunnet. Jeg ble rekruttert inn i denne verden da jeg begynte å følge bloggen til en kollegas kone. Det var ingen hvilken som helst bloggekone heller, men selveste Emmeline, en av de virkelig store innen interiørblogging. Hun har fullstendig dilla på romantisk sommerhusstil, og hvordan halve familien (den mannlige delen) godtar alle blomstene og pastellene er jo et mysterium i seg.

Grunnen til at jeg ble fast leser av hennes blogg er ikke blomstene, men måten hun skriver på. Hun er utrolig morsom og gir mye av seg selv. Men så har det seg sånn at jeg etter å ha lest masse om hennes dilla på Green Gate, Pip og andre blomstrete merker, har jeg blitt påvirket. Så det som i starten virket litt voldsomt, har nå blitt noe jeg også har lyst på. Ja, gi meg Green Gate lattekopper, skåler og småblomstrete kjøkkenhåndklær, rosa puter i sofaen og romantikk.

Jeg lurte med meg to av mine skjønne naboer på tokt til på hi sido ta fjorden. Eikelandsosen i Fusa, for der skulle butikken Velkommen ligge med hele sitt deilige utvalg av kopper og kar i sommerhusstil. For de som ikke har vært der; Fjorden senter i Eikelandsosen er vel ikke akkurat det mest velassorterte senteret du kan besøke. Velkommen hadde til og med flyttet ut (de skal tilbake da), slik at også alle interiørfrelste holder seg unna inntil videre. Enda lengre ut på landet måtte vi for å finne det vi var på jakt etter. Desverre hadde de ikke store utvalget den dagen, da vårvarene enda ikke hadde ankommet (research Heidi - research!)

Så min nyervervede entusiasme for romantiske kopper ble utløst i to kopper og et kjøkkenhåndkle, samt bursdagsgave til min søte søster (nå er du vel spent tenker jeg)

Turen var koselig den, men det er vel kanskje galskap å ta en dagstur for noe sånt?

Nei. nei gutt...

Det evige spørsmålet som småbarnsmor er "hvor mye 'nei' skal til i løpet av en dag?". Spørsmålet etterfølges av flere delspørsmål alla "hva skal det sies nei til?", "skal vi helt slutte å si nei, og se hva som skjer?" og "skjønner barn egentlig hva 'nei' betyr?"

Innerst inne et sted har jeg vel innsett at ordet 'nei' er et nei-ord. Det funker ikke særlig godt i min familie. Det er sikkert brukt opp rett og slett.
Nei, kan deles opp i flere typer.

Du har spørre og få nei, nei 
"Mamma, kan vi får kjeks?" etterfølges oftest av et "nei". Funker det? Nei. Barna må spørre minst fem ganger til, etterfulgt av et "hvorfor?" Ordet "hvorfor" må forresten være barns mest brukte ord.
 "Kan jeg får spille på telefonen din?" "Nei, det er så lite batteri igjen." "Hvorfor?" Ettfølges av et "kan jeg få spille på telefonen din?" etter ca 1 min. Funket nei (med forklaring til og med)? Nei da.

Eller så har du kommando-nei:
"Nei, ikke putt pengene i munnen" (Funker ikke selv om man skremmer med ekle menn med dårlig håndhygiene som har tatt på de før)
"Nei, det er ikke lov å tegne i vinduskarmen"
"Nei, ikke sprett sprettball i nærheten av vinglassene"
"Nei, ikke lekesloss så en begynner å grine (veldig populær aktivitet for tiden)
eller rett og slett
"Nei, nå er det nok!"
Funker det? Nei, nei og atter nei.
Så kanskje skal jeg si nei til nei, og innse at det er fåfengt.

Men så har du Mao da. Moren hans trodde på fri barneoppdragelse og en mild røst som aldri ble hevet eller sa nei. Vi så jo hvordan det gikk.


Det finnes sikkert flere typer nei, kanskje leserne har noen egne kategorier?