Frelst, men ikke fanatisk

Nå skal jeg skrive om noe som jeg egentlig hadde bestemt meg for å skrive noe om, fordi det ikke har noe med et guttehjem å gjøre, og fordi det i grunn er litt kjedelig.

Etter tre svangerskap og alt for mye god mat, trengte kroppen rett og slett en livsstilsforandring. Kiloene har sneket seg på, og har vært vanskelige å få av igjen. I tillegg har jeg vært for stillesittende og spist alt for mye sukkerholdige matvarer. Ingen ukjent problemstilling for mange regner jeg med.

Vel, jeg bestemte meg rett og slett for å ta tak, og nå er jeg blitt litt frelst rett og slett. Jeg var ute etter noe som kan vare, som er helt gjennomførbart for en med litt dårlig viljestyrke og som ikke er en "kur". Jeg gidder ikke en sånn fort ned og enda raskere opp igjen. Mest av alt er det viktigste at kroppen trives, og da kreves det en god porsjon sunn fornuft.

Jeg fant ut at jeg skulle prøve meg på et såkalt lavkarbo kosthold. Det er en drøss retninger og masse "regler" og myter rundt denne livsstilen. Noen lever veldig strengt og "kurete" og fanatisk vil jeg påstå, mens andre slipper litt mer opp. Det er her det med den sunne fornuften kommer inn. For meg er rene råvarer, svært lite halvfabrikata, masse grønnsaker, nøtter, fisk, kjøtt, ost, egg og sunt fett tingen. Jeg spiser også noe grove kornprodukter og litt melk innimellom. (Og sjokolade også altså, men helst 70% som jeg heldigvis digger) Det viktige er å spise sunt, rent og godt. Og det funker vettu. Skal ikke skryte på meg et enormt vekttap foreløpig, men det går nedover. Og cm krymper.

Men den egentlige grunnen til at jeg skriver om det er de andre effektene kostholdet har. Jeg føler meg utrolig frisk og sunn og kjenner at kroppen liker det den får. Blodsukkeret holder seg jevnt hele dagen. Det er utrolig deilig å slippe å bli grinete når blodsukkeret dropper. Jeg blir nesten aldri skrubb-innhul sulten og sur. I tillegg funker kostholdet som en kule for magen. Alt hvetemelet folk propper i seg tror jeg faktisk funker som gift for magen.

Så nå er jeg helsefrelst, men ikke fanatisk. Og sånn har jeg tenkt å være temmelig kjempelenge.