Boys will be boys

Dette får jeg stadig høre fra Fredrik, sagt i sammenhenger hvor de enten gjør veldig guttete ting eller veldig rampete ting, eller begge deler samtidig. Jeg har for eksempel en liten tass på seks måneder som i det siste, uten unntak, tisser over hele badet hver gang jeg tar av bleien. Den lille bukken bruse tisser aller helst på meg. Og når jeg tror det hele er over og jeg har tørket opp, da tisser han litt til - Boys will be boys!

Jeg har en treåring som allerede nå har valgt yrke. Han skal bli kokk. Og ikke hvilken som helst kokk. Han og pappa skal bli sjefskokkene over alle kokkene. Den mellomste bukken han triller kjøttboller, koker kaffe, lager eggerøre, rister skiver, baker boller, rører i grøten og henter i kjøleskapet. Alt ledsaget av kjøkkenstolen han skraper fram og tilbake over gulvet slik at han rekker opp. Men opprydding er ikke gøy. Der har vi en liten jobb å gjøre. Boys will be boys!

Jeg har en femåring som tydeligvis synes hvitt er kjedelig. Det startet med blyantstreker i vinduskarmen, fortsatte med kulepenn på kjøkkenstolene og avsluttet med en flott strektegning over en hel vegg nedi gangen. Med permanent tusj. Legg merke til den fine innrammingen av lysbryterne.

Det var et lite øyeblikk der jeg ikke greide å holde meg særlig pedagogisk, men etter en utblåsning, kunne den største bukken fortelle at han bare skulle tegne en maskin han ville bygge, at han ikke hadde store nok ark, og at han dessuten ikke kunne forstå hvorfor veggen måtte være hvit. Han ville gjerne hatt den store tegningen der. Nå skal jeg legge til at Sebastian etter hvert begynner å bli en dyktig tegner, men selv en kjærlig mor har ikke fantasi nok til å se at dette er en maskin. Men nå er den vekke. Det var et samarbeidsprosjekt mellom mor og sønn. Så får jeg kanskje angre meg for den brutale fjerningen av kunstverket den dagen han blir en berømt kunstner. Boys will be boys!