har en høne å plukke

Altså: i anledningen min halvrunde dag, fant jeg ut at jeg skulle smelle til med et lite jentekalas i morgen. Jeg pleier ikke å lage så mye styr rundt bursdager, greier meg stort sett med mannens oppdisking av deilig middag og litt kake med familien. Men i år skal jeg bryte tradisjonen, så får vi se hvor lenge det blir til neste gang.
Hadde egentlig tenkt å gjøre det enkelt, men fant ut at jeg like gjerne kunne legge ambisjonene litt høyt, ettersom det skjer så sjelden. Så i pur skaperglede og kreativitet satte jeg coq au vin som hovedrett. Fredrik sendte meg en fin artikkel, skrevet av matguru Viestad, om den herlige franske tradisjonsretten hvor de tok livet av en gammel, gal hane og kokte han fantastisk deilig i landsbyens lokale burgund.  Det burde jeg jo klare. Jeg kjøpte inn en deilig vin (den må drikkes uten en høne oppi en gang!)

 parterte hønene (hanen galer skjelden i norske frysedisker) som den reneste mesterkokk (innbiller jeg meg selv da), la de oppi den deilige vinen og lot de bade der lenge og vel.

Da jeg tok de ut i dag var de lilla! Ja ja, gjestene kan vel alltids spise lilla mat, bare den smaker himmelsk, tenkte mesterkokken, og misunte badegjestene det deilige badevannet. Del to av prosessen fortsatte i dag. Fredrik, som viser det seg, har hobbykokkeføttene litt mer plantet i jorda enn sin fru, mente nemlig at det kunne være greit å vite at det ble godt, sånn i tilfelle jeg trengte en plan B.

Kjøkkenet fyltes av en herlig duft av høne i vin, det sydet og dampet og jeg glemte nesten at hønene hadde feil farge. Etter en time var høna seig fortsatt, etter fire timer var den tørr som papp. Hvor ble den himmelske retten av? Det eneste jeg ble sittende igjen med etter seks timers hønekoking var to liter himmelsk hønsebuljong. Tørr høna får ikke komme på mitt bord nemlig. Kanskje blir det peppes i morgen?? ;-) Selv har jeg mest lyst til å sende den godeste Viestad på utflukt i hønsegården, sånn at han skjønner at høner er til for å legge egg, ikke kokes i vin.