fram og tilbake, hit og dit, like langt?

Uansett har et guttehjem fått luftet seg godt i løpet av to uker, og nå er det ut på veien igjen. Det innebærer pakkenelikker inn i bilen, ut av bilen, inn i vaskemaskinen, inn i skapet, ut av skapet, inn i bilen og opp i mente. Godt man er ved god helse og bare 35 uker gravid. Burde kanskje gjenta samme prosedyre om noen uker. Da er jeg temmelig sikker på at kvinneklinikken blir neste stopp. 

Med nr tre på veg er det mye som etterlates til tilfeldighetene. For selv om redebyggeren begynner å melde sin ankomst i gjennom et plutselig behov for å vaske og desinfisere alt babyen kan komme i kontakt med, er det mye som flyter. Da vi ventet nr en var alle klærne vasket så lenge i forveien at de måtte vaskes nok en gang før han kom, slik at de ikke bare så rene ut, men også luktet rent. Vogga stod nyoppredd på stua minst to mnd før termin og alt av smått og stort hadde fått egne plasser her og der. Nå bruker jeg tiden på å klø meg i hodet og prøver å finne ut hvordan vi skal få plass til et barn til. Alle skuffer og skap er fylt til randen av mer eller mindre nyttige ting. Og så reiser vi bort nok en uke, og håper at noen har tatt kontrollen innen vi kommer hjem.