Jeg skjønner jo at jeg ikke kommer til å bli den mest fulgte bloggen med det første. Frekvensen av innlegg kan ikke akkurat påstås å være hyppig. Leste en gang at for å bli en populær blogger, bør man oppdatere inntil flere ganger per dag. What? For det første: hvem lever et så interessant liv at de har noe å melde tre ganger mandag, fire ganger tirsdag osv? Har du i det hele tatt tid til å leve et interessant liv, dersom du skal bruke så mye tid på å skrive om det?
Nok unnskyldninger. Tenker jeg får slå meg til ro med at mannen min og mamma leser. Resten får være terapi, og kanskje morsomt for ungene om noen år.
Til overskriften; året begynner ikke bra. Det vil si; det begynner med sykdom. Etter ei småsyk jul, med halsvondt for mor, feber på storebror, oppkast på lillebror og slapphet på alle, presterer storebror min karriere som mammas verste oppkastrunde i natt. Det er når du kjenner halvfordøyde, kroppsvarme spaghettirester, julekaker og is plaske oppover leggene dine, du virkelig får testet dine egenskaper som omsorgsperson. Det handler om å kjempe mot alle naturlige, kroppslige reaksjoner, smile ubemerket og spørre pasienten om det går bra. Før man vennlig og kjærlig leder ynglingen på do og ber han bli der for å kjenne om det kommer mer. Mannen ser jeg kun halen av, i det han brekker seg og gjemmer seg under dyna i håp om bedre vær. Opprydninger trenger vi ikke snakke om, annet enn å oppsummere at huset lukter ajax og klor, og vaskemaskinen er trøtt og sliten.
Så håper vi bare omgangssyken har hoppet over en generasjon, og vi kan fortsette 2011 på friskere sett.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar