Tusen prosjekter

Sånn kjennes det hvertfall ut som.

Det er et pittelite misforhold mellom ideer og gjennomføringsevne når det gjelder meg. Jeg er en tenk, drøm og planlegge person. Kan bruke timesvis på å kikke i blader og på nettet etter inspirasjon og fine ting. Men når det kommer til gjennomføringen detter jeg helt gjennom. Jeg kan velge å skylde på alle ungene som aldri lar meg holde på i fred, men det holder vel ikke i lengden? For nå har jeg vært hjemme i snart ett år, med bare ett barn å passe på, og er like langt som da jeg begynte permisjonen. Hullet i veggen under vinduet er fremdeles ett hull, kommoden jeg skulle pusse opp er fremdeles like sliten, hyllene jeg skulle henge opp er fremdeles bare en utrevet side i et interiørblad, bildene jeg skulle fremkalle og ramme inn OG henge opp, er fremdeles bare inne på dataen... Og i tillegg har det dukket opp bare flere prosjekter inni hodet mitt. I tillegg til at vi har lovet størstemann nytt rom til skolestart. Det krever sitt, ettersom dette rommet er kontor nå, ettersom minstemann skal inn til mellomstemann. På et rom som er fullt av smålego og andre kvelningsfarlige leker. Ettersom vi gjerne skulle hatt en seng som nesten ikke er å oppdrive. Ettersom kontoret som skal ut av det nye soverommet ikke har noen plass å være. Ojojoj!

Det er jo ikke det at jeg er lat, jeg gjør jo masse annet. Husarbeid som jeg sikkert burde drite i. I hvertfall i følge min mann som mener jeg har et vegg til vegg teppe av støv på hjernen.

Jeg får vel bare brette opp armene og komme igang. Skal bare en tur på ferie først.

Long time, osv.

Altså, jeg var inne i en god bloggestim, så begynte det å dabbe av, og så sluttet jeg. Det er vel kanskje litt typisk Heidi. Men jeg kan jo forsøke å bli flink igjen. Litt flink i hvertfall.

Sist hadde vi feiret 17. mai, nå går vi bare og venter på ferie i varme strøk. Her hjemme har sommeren bestemt seg for å ta en pause, og slutten på permisjonen ble ikke fullt så varm og deilig solfylt som jeg hadde håpet på. Da er det godt å vite at det venter to uker på deilige Rhodos om kun kort tid. I slutten av mai var jeg, Fredrik og minstemann med PWC til Firenze. Det har blitt noen Italia-turer etter hvert. Ikke dumt for to som elsker italiensk mat og matkultur.

Sånne kjøttdisker kan vi bare drømme om i Norge. Sjekk T-beinsteiken (og denne er ganske liten egentlig)!

 

 

 

 

Firenze var en flott by. Relativt lett og orientere seg i, masse fine bygninger og mye å se. Tobias fant ikke helt roen i den plutselige varmen, men han er uansett en grei gutt å ha med på tur.

Far og sønn foran det berømte skjeve tårnet. Det var utrolig flott, og mye større enn jeg hadde forestilt meg.

Firenze er provinshovedstad i Toscana, og i løpet av turen var vi på middag midt i Chianti-distriktet. Vi lærte om reglene for fremstilling av Chianti vin, fikk mye godt i glasset og fikk se typiske toscanske landskap. Hadde ikke vært vrang om noen hadde tilbydt meg en pitteliten vingård der nede.

Hadde du sagt nei til dette?

Litt flere bilder fra Firenze:

Middag på vingården Il Palagio

Var en tur i Boboli-parken. Vakkert, men noe dårlig vedlikeholdt.

Kan ikke klage over utsikten fra parken i hvertfall

 

Tobias får en liten krabbepause i Pisa

En eller annet Ponte, men hvilken?

Il Doumo, domen midt i sentrum. Umulig å ta bilde av hele bygningsmassen på en gang.

Håper på flere turer til Toscana etter hvert. Men nå er fokuset som sagt to uker gresk varme, unger som koser seg, (forhåpentligvis) avslapning for de voksne og Middelhavet. Ahhhh.

Ja, vi elsker...

 17. mai ble uvanlig våt og kald. En skulle kanskje tro at det ikke var et ukjent fenomen her i Bergen, men jeg har ikke opplevd noe særlig regn en eneste gang på de 7 feiringene jeg har vært med på etter mitt inntog til vestlandsbyen. Vi fikk likevel vår dose buekorps, bunader og russ. Sebastian har samlet intenst på russekort i hele mai. Det er greit å ha barnehage rett ved siden av videregående i mai. Han finnes jo ikke sjenert og løper bort til hver russ og spør etter kort. Finalen på innsamlingen hadde han i går. Etter det som, for meg, fortonte seg som en solid overdose hardtslående tromming og hyling fra minstemann, kunne han innkassere en god samling da russetoget durte forbi.

Tobias er tredjemann i matrosdressen Sebastian fikk fra oldemoren sin, eller Olle som hun like gjerne heter.

Sebastian gledet seg mest til 17. mai fordi han skulle pynte seg. Og det kan jeg godt forstå så flott han ble i denne fine fanabunaden vi fikk låne av snille Anne-Birthe.

Jesper gledet seg mest til 17. mai fordi han skulle få bruke de nye blå skoene. De har han mast om å få bruke i ei uke, og tidlig morgen 17. mai ble de plassert ved siden av frokostfatet. Burde jo selvsagt tatt bilde der skoene var inkludert, men så langt fram tenkte ikke jeg.

Jeg trodde vel egentlig at 17. mai handlet mest om pølser og is for barna, men så feil kan man ta.

April på tre minutter

Min svigerinne klaget over lav frekvens på oppdateringer her inne. Og det er jo helt sant. Denne måneden har bare forsvunnet i en svusj, og nå er mai nesten her. Har imidlertid vært flink til å huske fotoapparatet denne måneden, så da kan jeg oppsummere kjapt med en liten bildevisning i stedet.

Måneden startet med maling av påskeegg. Spesielt Jesper synes det var gøy. Hvis dere ser ned i midten på bildet ser dere to små øyne som titter over kanten. Denne måneden har i stor grad dreid seg om to ting for mellomstemann;
1. Småbiler. Han har vel omtrent uten unntak hatt den ene eller begge hendene opptatt med å bære på en bil. Det har omtrent ikke vært mulig å få han til å legge de fra seg, noe som innimellom vanskeliggjør helt dagligdagse gjøremål, som å ta på klær, dekke på bordet og ta seg for når han faller. Han har etter hvert godtatt at de skal ligge i lommen når han er ute. Opptil flere ganger har jeg blitt vekket om natten fordi han har mistet bilene, som totalt har erstattet kosebamser og denslags. Vi har kommet fram til en løsning på det problemet også. Heldigvis!
2. Even. Nabogutten Even har blitt Jespers første, eneste og beste bestevenn. Plutselig fant de hverandre noe så voldsomt, og nå er det Even ditt og Even datt fra vi våkner til vi legger oss. De er helt superfine sammen (og temmelig bøllete samtidig!) Vi hadde en liten krise da Even dro på påskeferie, men i dag var han her igjen og alt var topp. Må føye til at han også har ei venninne som heter Julie, som i følge Jesper er kjæresten. Hehe.

Tobias har fått sansen for utelivet. Her har våren nemlig kommet for fullt i siste halvdel av måneden, og vi har fått nyte sommervarme, uteliv og lyse kvelder igjen. Hele Hjelle våkner til liv om våren, ungene springer ute hele dagen og de voksne møtes i gaten for en prat. Utrolig trivelig. I tillegg har han fått to nye tenner, har begynt å spise fast føde (takk og takk, det tok sin tid), begynner å jobbe mot krabbing og har, best av alt, sluttet å amme om natten!! Han var rett og slett en rakkerfant som ville bruke puppen som smokk, og til slutt fikk jeg nok. Ca kl ett ei natt tok jeg saken (vogga) i egne hender, og plasserte det lille barnet under trappa. Og jammen satt den som en kule. Omtrent ikke en protest, og nå har mamma (og pappa) fått nettene tilbake. (Bortsett fra når vi må lete etter biler kl umenneskelig tidlig)

Sebastian, her syklende på sin nye sykkel kjøpt for egne sparepenger, har fått prøve livet som skolegutt. I midten av måneden var det innskriving og det var stas. Han ville helst begynt på skolen med en gang, men slo seg litt til ro når jeg forklarte at det var to førskoledager til før sommeren. Rart at vi allerede har en (nesten) skolegutt. Sebastian og Tobias har en helt egen connection, og ingen får minsten til å le slik som han.

I påsken har Fredrik vært jobbemann og gravd grøft til støttemur. Han har hatt god hjelp av guttene våre og ikke minst nabogutten. Belønningen har bestått av is og bakugan. Mor har erkjent at dette er mannfolkarbeid!

Av andre bilder kan jeg vise et par fra en minifjelltur vi hadde i påsken. Jesper er fotograf på et av bildene. Gjett hvilket.

Sebastian har også tatt et av sine morsomme øyeblikksbilder.

har en høne å plukke

Altså: i anledningen min halvrunde dag, fant jeg ut at jeg skulle smelle til med et lite jentekalas i morgen. Jeg pleier ikke å lage så mye styr rundt bursdager, greier meg stort sett med mannens oppdisking av deilig middag og litt kake med familien. Men i år skal jeg bryte tradisjonen, så får vi se hvor lenge det blir til neste gang.
Hadde egentlig tenkt å gjøre det enkelt, men fant ut at jeg like gjerne kunne legge ambisjonene litt høyt, ettersom det skjer så sjelden. Så i pur skaperglede og kreativitet satte jeg coq au vin som hovedrett. Fredrik sendte meg en fin artikkel, skrevet av matguru Viestad, om den herlige franske tradisjonsretten hvor de tok livet av en gammel, gal hane og kokte han fantastisk deilig i landsbyens lokale burgund.  Det burde jeg jo klare. Jeg kjøpte inn en deilig vin (den må drikkes uten en høne oppi en gang!)

 parterte hønene (hanen galer skjelden i norske frysedisker) som den reneste mesterkokk (innbiller jeg meg selv da), la de oppi den deilige vinen og lot de bade der lenge og vel.

Da jeg tok de ut i dag var de lilla! Ja ja, gjestene kan vel alltids spise lilla mat, bare den smaker himmelsk, tenkte mesterkokken, og misunte badegjestene det deilige badevannet. Del to av prosessen fortsatte i dag. Fredrik, som viser det seg, har hobbykokkeføttene litt mer plantet i jorda enn sin fru, mente nemlig at det kunne være greit å vite at det ble godt, sånn i tilfelle jeg trengte en plan B.

Kjøkkenet fyltes av en herlig duft av høne i vin, det sydet og dampet og jeg glemte nesten at hønene hadde feil farge. Etter en time var høna seig fortsatt, etter fire timer var den tørr som papp. Hvor ble den himmelske retten av? Det eneste jeg ble sittende igjen med etter seks timers hønekoking var to liter himmelsk hønsebuljong. Tørr høna får ikke komme på mitt bord nemlig. Kanskje blir det peppes i morgen?? ;-) Selv har jeg mest lyst til å sende den godeste Viestad på utflukt i hønsegården, sånn at han skjønner at høner er til for å legge egg, ikke kokes i vin.

Boys will be boys

Dette får jeg stadig høre fra Fredrik, sagt i sammenhenger hvor de enten gjør veldig guttete ting eller veldig rampete ting, eller begge deler samtidig. Jeg har for eksempel en liten tass på seks måneder som i det siste, uten unntak, tisser over hele badet hver gang jeg tar av bleien. Den lille bukken bruse tisser aller helst på meg. Og når jeg tror det hele er over og jeg har tørket opp, da tisser han litt til - Boys will be boys!

Jeg har en treåring som allerede nå har valgt yrke. Han skal bli kokk. Og ikke hvilken som helst kokk. Han og pappa skal bli sjefskokkene over alle kokkene. Den mellomste bukken han triller kjøttboller, koker kaffe, lager eggerøre, rister skiver, baker boller, rører i grøten og henter i kjøleskapet. Alt ledsaget av kjøkkenstolen han skraper fram og tilbake over gulvet slik at han rekker opp. Men opprydding er ikke gøy. Der har vi en liten jobb å gjøre. Boys will be boys!

Jeg har en femåring som tydeligvis synes hvitt er kjedelig. Det startet med blyantstreker i vinduskarmen, fortsatte med kulepenn på kjøkkenstolene og avsluttet med en flott strektegning over en hel vegg nedi gangen. Med permanent tusj. Legg merke til den fine innrammingen av lysbryterne.

Det var et lite øyeblikk der jeg ikke greide å holde meg særlig pedagogisk, men etter en utblåsning, kunne den største bukken fortelle at han bare skulle tegne en maskin han ville bygge, at han ikke hadde store nok ark, og at han dessuten ikke kunne forstå hvorfor veggen måtte være hvit. Han ville gjerne hatt den store tegningen der. Nå skal jeg legge til at Sebastian etter hvert begynner å bli en dyktig tegner, men selv en kjærlig mor har ikke fantasi nok til å se at dette er en maskin. Men nå er den vekke. Det var et samarbeidsprosjekt mellom mor og sønn. Så får jeg kanskje angre meg for den brutale fjerningen av kunstverket den dagen han blir en berømt kunstner. Boys will be boys!

Puss, puss så får du en suss

Ja, nå har vi fått enda en som trenger tannpuss. Det må selvsagt foreviges.

Det kameraet skulle jeg gjerne plukket litt på. Full i banan, som for øvrig er det eneste det er aktuelt å spise foruten melk.