I badeland

Det virker som barn enkelte dager har et ekstra tøysegir. Sånn til vanlig er det temmelig full fart i et guttehjem, med gutter som leker, som spør, som er sultne og tørste, som griser og roter, som klemmer og susser og vil ha masse oppmerksomhet, og som innimellom har satt på tøysegiret. I dag var guttene i badeland. Ikke på Osbadet, for de som har hørt om det. Men på vårt bad. Opptatt på stuen hørte jeg det fantastisk fine rampelatteren til to gutter på tokt. Fredrik fant fort ut at de vasket badet. Det er jo greit det, men IKKE bruk såpe. Hva gjør unger når de ikke får lov til noe (mine i hvertfall), de gjør det litt likevel. Etter et stadig stigende lydnivå og latter som nådde nye høyder, fant jeg ut at det kunne være lurt å sjekke.
To små hottentotter hadde kledd av seg alle klærne, fylt hele badegulvet med vann, bamsesjampo og et stort antall vaskekluter, som de nå hoppet på slik at såpespruten sto rundt spretne kropper. Det er umulig å bli sinna da, selv om det var litt jobb å få opp all såpen fra gulvet. Skulle gjerne vist bilde av de to villstyringene på badeland, men nøyer meg med den fine badegulvet. Det trengte forøvrig en vask, så det var jo greit.

Det var den dagen i dag ja

Jeg vet det omtrent med en gang ungene har stått opp. I dag er det den dagen. Det er noe med lydene. De er høyere. Låsen har gått i vrangen i det strøpebuksen havner bak fram, og det er allerde utspilt sterke scener da sjokoladekjeks til frokost ble avvist av overhodet. Du vet du bør trå litt varsommere, være litt mer forståelsesfull. Men det er da forbasket umulig å holde roen når mellomstemann har sitt tredje raserianfall fordi størstemann gikk først inni bilen for å erte. Og når størstemann kommer med apeskrikene sine sånn at jeg nesten kjører av vegen fordi jeg skvetter sånn.

Det er den dagen, da ungene er smurt inn i kattedritt, fordi ingen i kommunen har plukket opp all avføringen som ligger strødd utover hele barnehagen. Og jeg glemmer å sette på klærne til vask, slik at de helt sikkert ikke er tørre til i morgen. Da mellomstemann har to fryktelige raserianfall til innen en halvtime har gått etter ankomst hjemme fordi han a) ikke fikk det fatet han hadde tenkt og b) ikke fikk spise kjeks til middag.
 Det er den dagen da størstemann erter mellomstemann litt til. At vannet fra badebaljen til pittelillestemann flyter utover hele badegulvet og jeg knuser et glass som ligger på vippen i oppvaskmaskinen.

Men. Det er også den dagen Mannen min sier at et glass vin nå er perfekt. Den samme mannen som kom med en stor bukett blomster helt uten noen spesiell grunn i går. Den dagen er det også.

(Litt humor til slutt. Fantastisk bilde jeg tok for åtte år siden på ei strand i Nidri)

Guttehjem vs. jentehjem

Som eneste kvinnelig innslag i familien, sier det seg selv at jeg etter hvert opparbeider meg god kunnskap om det mannlige kjønn. Selv om tre av de er veldig små, kan jeg merke stor forskjell på deres kjønn versus mitt. Jeg må bare erkjenne at jeg kommer til å irritere med både grønn, gul og blå over disse forskjellene. Til gjengjeld blir sikkert de lei av mine greier temmelig ofte også.

Jeg får i High Fidelity/ Naiv. Super. stil lage ei liste over fordeler og ulemper med å bo med gutter og jenter

Gutter (rent erfaringsmessig):

1. Bråker og herjer mer

2. De kan ikke lete, ligger noe under noe annet er det borte.

3. De samler på alt mulig rart, som jeg mener er søppel, men som var av stor verdi for de. Kan føre til krasj!

4. De maser ikke så mye, men er heller ikke så flinke til å snakke om ting

5. De ser ikke rotet selv om de snubler i det. Det er jo selvsagt en fordel for de, men en ulempe for meg.

6. Gutter er jo kjent for å elske mammaene sine hele livet. Det er jo et stort pluss.

7. Store, sterke gutter hjelper foreldrene med ting i huset

8. De blir ikke gravide i tenårene, og utsettes generelt ikke for så mye fare når ungdomstiden starter

9. De baksnakker ikke og sloss for å bli ferdig med det

10. De griser mer på badet

Jenter

1. Blir ofte litt snurt og furter

2. De rydder av seg selv oftere

3. De ser verdien av å bruke penger på interiør, men desverre også verdien av å bruke mye på klær

4. Mange blir fryktelige i tenårene og kjefter på mammaene sine

5. De er oftest gode venner og samtalepartnere når de blir voksne

6. De kan bli gravide for tidlig, og utsettes for mange farer i ungdomsårene

7. En mormor får ofte delta mer

8. De blir oftere uvenner med venninner og er gjerne dramaqueens

9. De kan bli med mammaene på shopping og faktisk synes at det er gøy

10. De snakker samme språk som meg (du vet; Venus og Mars)

Nå er jeg uansett utrolig glad for de guttene jeg har fått. De er en nydelig gjeng som jeg elsker høyere enn alt. Og at jeg bare har gutter er jo en fordel i seg. Tenk så gøy for de å være brødre som kan finne på mye artig sammen, som jeg kanskje får vite en gang de er blitt voksne og tør innrømme det.

Hvilke fordeler og ulemper finner dere ved de forskjellige kjønnene?

Toys 'r' us

Vi fikk noen leker til jul som vi måtte bytte fordi vi hadde det fra før. Toys 'r' us er greie sånn, de bytter uten byttelapp eller kvittering. Vi har vært der noen ganger i løpet av karrieren som foreldre. Lærer aldri. Fredrik påstår at det er et eldorado for unger. At han alltid hadde drømt om en sånn butikk da han var barn. Jadda. Det høres jo ut som drømmen. Hyllehundremeter på hyllehundremeter med leker, spill og gøy. Hvem digger ikke det? Vel, ikke jeg. Jeg suges en inn i en vanvittig verden av billig plast, overprisede Disneyeffekter, stygge spidermankostymer og hylende unger som nekter å følge avtalen om ingen masing, holde hånden, bare en ting. Alle fine, holdbare og fornuftige leker spises opp av all dritten og etter ca tre minutter har jeg gitt opp å lete. Og det har ungene også. De vil heller leke i klatrehuset og prøve sparkesykkelen og der var de borte.
-Men, er det ingen ting du har lyst på da? prøver jeg, -Jo da, er svaret jeg får mens de løper forbi. Hva med denne sier jeg og holder opp en overpriset Disneyfigur på tilbud. -Ja da, sier mellomstemann. Jeg aner allerede at dette er noe som blir liggende å ta plass etter ei uke toppen, og går videre. I mellomtiden har minst tre foreldre kapitulert for intens grining og en mann kjenner hjertepumpa dunker høyere enn anbefalt av legen. Hva med hobbysaker, puslespill, lego, biler. -Ja da. -Ja da, er alt jeg får til svar. Fredrik vil helst ha bilbane eller radiostyrt fly, men denne gangen var det ungene. Panikken griper meg i det jeg begynner å bli i overkant varm, og ikke får av jakken fordi glidelåsen har kilt seg i frynsene i sjalet jeg egentlig har sverget å kaste nettopp på grunn av de hersens frynsene. Ahhhhh.

Dette er en smule overdrevet, vi kom oss til slutt ut med noe fornuftig som ikke tar plass. Men oppsummert er dette den generelle følelsen jeg har av Toys 'r' us. Grøss.

En liten oppsummering av de to første

Min mor vil gjerne at jeg skal finne noen bilder til en ramme hun har kjøpt, og derfor måtte jeg kikke gjennom gamle bilder. Det er alltid koselig. Laster opp et lite utvalg.

Dette er et av de første bildene som ble tatt av meg og Sebastian sammen.  

 Stolt storebror for første gang.

Her snakker vi lanoungen.

Sebastian i akvariet. Fine farger på dette bildet.

Det har vært noen hårsveiser allerede

Den kjekke mannen min og mellomstemann

Bestevenner

Det er utrolige mengder bilder, må virkelig få fremkalt noen og hengt opp snart.

Ironigenerasjonen og litt om hundedritt

Da jeg var hjemme snakket jeg og min søster om det å være voksen. Kanskje fordi jeg har besøkt mine besteforeldre som er mer enn voksen nok. De fleste voksne tenker nok disse tankene med jevne mellomrom. Hvorfor føler jeg meg ikke voksen? Jeg er jo bare akkurat sånn som jeg var da jeg var ung. Eller? Det skjer tydeligvis ingen klar forandring for hvert år som går. Noen snakket om at vi som er unge voksne nå (kremt, er jeg fortsatt en ung voksen?), er ironigenerasjonen, fordi vi leker voksne. Det var i grunn ganske treffende. For ofte føler jeg at jeg leker voksen, med mann, barn, hus og bil. Som ansvarlig oppdrager og forbilde, som arbeidstaker og en deltaker i samfunnet. Lille meg, jeg er jo bare et barn. Hmm. Må vel kanskje observere litt utenfra for å finne ut at jeg faktisk er voksen. Kikke på handlingsmønster, utseende, preferanser. Forstår jo fort at jeg ikke bare leker voksen da. Jeg hører for eksempel nesten utelukkende på p1, fordi de har så koselige programledere. Greier ikke å henge med på nye plateutgivelser, men hører helst på det jeg hørte på for ti år siden. Må ha kaffe om morgenen for å våkne, men også fordi det er godt. Synes faste rutiner er en god ting, som felles frokost i helgene og detektimen på fredager. Synes backpacking høres slitsomt ut og tenker at Roskilde alene var gøy - for 15 år siden. Nå er det best med dusj og do og ordnede forhold. På overleppen ser jeg begynnende rynker (akkurat sånne rynker jeg ikke vil ha) og kroppen er litt mer mjuk på en måte.
Herregud. Nå ble jo dette bare sutrete. Det skulle det ikke være. For jeg er jo ingen unge lenger. Heldigvis. Tenk å måtte gå gjennom tenårene en gang til. Skrekk og gru. Jeg har en selvtillitt jeg bare kunne drømme om for noen år tilbake. Og herlighet, så teite tanker jeg hadde da jeg var 20. Var det dessuten særlig gøy å være fyllesjuk hver søndag i studietiden? Neppe. Hver alder har sin sjarm, og selv om jeg ikke har merket at jeg har blitt voksen, så er jeg vel det. Og da er det jo i grunn ganske tøft å føle seg ung.

Bildene hører kanskje ikke til i temaet, men likefullt. Mine besteforeldre var veldig glade over besøk fra Bergen. Og selv med et stort operasjonsarr på magen, måtte oldefar holde yngstebarnet ei lita stund. Tøffing.

Og så til den hundedritten da. I dag holdt jeg på å tråkke rett i en blaut, ekkel, lysebrun og illeluktende bæsj rett nedenfor postkassa vår. Folk her oppe lar bikkjene drite fritt med en gang det kommer litt snø. Ingen som ser det vettu. Før snøen smelter. Hallo? Hva er det som feiler folk. Neste gang jeg ser en lar være å plukke opp (ja, har sett det med egne øyne, og de bor ikke her en gang. Komme opp hit og la hundene drite. Hallo, igjen)  kommer jeg seriøst til å lire av meg noen som slettes ikke egner seg på trykk. Tøff i trynet? Ja da, men de som kjenner meg vet at jeg gjør det.

I stedet for et ekkelt hundebæsjbilde, vil jeg til slutt vise bilde av to kjempesøte muffins jeg kjøpte på Søstrene Grene i helga. Ble pittelitt shopping med min mor på fredag. Disse måtte jeg bare ha.

Beklager dårlig kvalitet på bildene, men kompaktkamera og dårlig dagslys er ikke akkurat oppskriften for vellykkede shots.

I utlendighet

Etter to korte dager hos min snille mor, er pakkenelikkene puttet oppi kofferten og vi har dratt til to stolte oldeforeldre. De har ikke sett det siste tilskuddet før nå. Og det er jo selvsagt stor stas. Tobias har oppført seg eksemplarisk hele dagen. Smilt, pratet og sjarmert. Og så har han lagt seg uten en lyd, til fryd for mor. Jeg føler meg heldig som fremdeles har besteforeldre og mine barn som har oldeforeldre som til nå har vært spreke over all forventning. Når min bestefar nå har vært syk og fremdeles er syk, er det godt å kunne ha litt ekstra tid. Det er baksiden ved å bo langt borte. Jeg skulle gjerne stilt opp mer og latt de få mer tid med oldebarna. Jeg er ikke den eneste som har det sånn da. Det er i hvertfall veldig godt å treffe de nå.

Hjemme rapporteres det om høye sukkerverdier, forandringer i klesvaner, skjeve gardiner, sliten far og fornøyde unger. Duppedings er det nye ordet, polardronningen er en gal bergensfrue og i morgen er det middagsbesøk til farmor og farfar. Brokkolien får vi ta fram når mor kommer hjem. Inntil videre får de leve lykkelig uvitende om det.